Trenger en god natts søvn.

Nå er det snart vinterferie, og det tror jeg jammen at vi alle trenger. Det er alltid noe å gjøre, enten det er framføringer, prøver eller innleveringer, uansett er det vanskelig å henge med i svingene, spesiellt når man jobber tre dager i uken, og trener resten. Selv om jeg nok blir sittende med en god del lekser i ferien også, blir det godt å kunne få nok søvn for en gangs skyld.
Endelig er jeg ferdig med lappen, heldigvis ble mesteparten av fraværet i første termin. Det var herlig å få det løftet av skuldrene, slik at det blir bedre plass til leksene alle lærerne legger på dem.

Jeg skal prøve å få lest en nynorsk-roman, som kan hjelpe meg med å dytte opp karakteren, selv om jeg foretrekker å lese på engelsk. Det spørs om jeg får tid da, ettersom jeg som oftest sitter med lekser til tolv-tiden, da er det lite motivasjon igjen til fritids-lesing.

3. klasse skulle være det året hvor jeg skulle slå mine personlige rekorder i alle fag. Vel, det har ikke skjedd, kort og greit. Føler at alle kompetansemålene har gjort et stort hopp fra 2. klasse, og jeg har fått nakkesleng og sitter igjen ett hakk under. Men jeg gjør alltid mitt beste, noe som i mine øyne er noe jeg er stolt av, selv om ikke lærere, foreldre og universitets-folk ser det på samme måte. Hva skal man gjøre, hvis man gjør sitt beste og det ikke er bra nok? Et av universets store, umulige spørsmål. Tror jeg overlater det til profesjonelle filosofer (som faktisk er et yrke).

Jeg merket at etter jul var det en stor eksplosjon i lekser og prøver. Ikke lett å få med seg alt, spesielt når prøvene blir annonsert i timer hvor jeg tilfeldigvis er vekke (har to av disse prøvene denne uken). Beskjed til lærere: It's Learning er en smart ting. Nå, som jeg endelig er ferdig på jobb, må jeg begynne å lese på en historieprøve, som jeg fant ut i dag at jeg har i morgen. Fantastisk!

Prosjektuke: LYS

Da var min siste prosjektuke på Svithun overstått, og jeg må innrømme at det var ikke så ille som jeg hadde forventet, de to forrige var betraktelig verre. Det var ingen på faggruppen min som jeg kjente spesiellt godt, men gruppen jeg endte opp på fungerte veldig bra. Vi hadde det kjekt og vi klarte å mekke sammen en veldig bra (må jo skryte litt) digital historiefortelling om lyspæren. Vi følte at lyspæren var en smule relevant ettersom ukens tema var lys. Siden faggruppen jeg kom på var historie, snakket vi om oppfinnelsen av lyspæren og hvilke konsekvenser den lille "magi"-kulen hadde for verden, både den gang (1800-tallet) og i dag. Har ikke fått noe beskjed om karakter ennå, fy fy til læreren vi hadde.

Alt i alt, det var ganske herlig med en uke hvor vi fikk jobbe fritt, ta pauser når vi ville og slippe hverdagens uendelige, masende leksjoner om celledeling og sosialpsykologiske romaner.

Språkhistorie på 1800-tallet

1814: Norge brøt unionen med Danmark, men dansken hang fortsatt igjen. I byene snakket og skrev overklassen dansk, det ble sett på som "dannet dagligtale". Grunnloven ble skrevet på dansk, ettersom det var stort sett kun overklassen som kunne skrive, og de skrev på dansk. Underklassen hadde problemer med det danske skriftspråket, siden det var så forskjellig fra måten de snakket på.
1830:En stor språkdebatt utviklet seg. Spørsmålene som reiste seg var:
- Skulle dansk forsette å være skriftspråk?
- Skulle en fornorsket versjon av dansk bli dannet?
- Skulle et helt nytt skriftspråk bli dannet, med utgangspunkt i norske dialekter?
Asbjørnsen og Moe, Knud Knudsen og Henrik Wergeland ville fornorske dansken. For eksempel, når Asbjørnsen og Moe reiste rundt og samlet eventyr, skrev de det folk sa, slik de snakket. De brukte uttrykk fra dialektene og fornorsket setningsbygningen.
Knud Knudsen arbeidet med å få inn norske ord, istedet for danske fremmedord. Det samme gjorde Wergeland ved å skrive norske ord i diktene sine. Han ville at Norge skulle bli mer selvstendig, og for å få til det, mente han det var viktig med et eget skriftspråk.
"Intelligenspartiet", med Welhaven i spissen, kjempet for å beholde dansk. De mente at å beholde dansk ville gi et bedre forhold med land som Tyskland og Frankrike.
De som var for å lage et helt nytt skriftspråk var Ivar Aasen og P. A. Munch. Munch ville danne et skriftspråk basert på norrønt. Ivar Aasen satte sin idé til liv ved å reise rundt i Norge og samle ord og uttrykk, som han satte sammen til et nytt skriftspråk, kallt nynorsk.
1885: Nynorsk ble likestilt med dansk som skriftspråk.

Kilde: https://files.itslearning.com/data/134/47139/Folkediktning/hjemmeside_spraakhistorie.htm

Klar til framføring

Nå sitter jeg her, klar som et egg til å framføre fordypningsoppgaven min. Oppgaven har faktisk vært ganske kjekk å holde på med, ettersom vi kunne velge selv, og jeg valgte noe jeg hadde lyst til å skrive om, boken og filmen Parfymen. Jeg fant ut det faktisk var ganske vanskelig å holde seg under 20 minutter, og jeg har kuttet ut masse av det jeg hadde lyst til å si.. Men må man, så må man. Jeg har valgt å ikke ha PowerPoint, liker bedre å snakke fritt. Skal lese opp to scener fra boken, og vise to klipp fra de samme scenene. Akuratt nå er jeg egentlig dritlei av denne historien, har sett filmen så uendelig mange ganger at jeg tviler på at jeg kan se den igjen i løpet av livet mitt, hehe. Gleder meg til å bli ferdig og legge det bak meg.

Parfymen

Etter jeg var ferdig med å lese boken, tenkte jeg bare "hvordan i all verden skal man lage en film av dette?" Boken skildrer lukt helt spesiellt, og jeg forstår ikke hvordan filmen skal gjøre det samme. Men jeg ble svært positivt overrasket! Filmen var kjempebra! Regissøren, Tom Tykwer, greide å gjøre det umulige, filmatisere en så spesiell og berømt krønike, og samtidig sette sitt eget preg på verket. Filmen greide å fange stemningen i boken, den dystre og ensomme stemningen, og samtidig kopiere den spesielle fortellermåten veldig bra.

Så nå er det bare å begynne å skrive.

Kildebruk

Når man får i oppgave å skrive en tekst, forbereder man seg ofte først ved å lese rundt i bøker og på nettsteder. Idèer man får herfra, er ikke dine idèer, og å ta andre sine ord og tanker, er ulovlig. Denne kriminaliteten har fått det fine navnet plagiering.

Å skrive ned noen andres tanker, og deretter oppgi hvor man har funnet disse tankene, er ikke plagiering. Derfor er det svært viktig å oppgi kilder. Kilder kan oppgis på flere måter. Sitater på mindre enn tre linjer skal skrives i anførselstegn, og sitater på lengre enn tre linjer skal skrives i et eget avsnitt, med innrykk, uten anførselstegn. Skal man henvise til en bok er rekkefølgen slik: forfatter, publiseringsdato, tittel, sted og forlag.

Det er viktig å være kildekritisk, altså prøv å finn ut hvem som har skrevet det du tenker å bruke. For eksempel skal man alltid være kritisk til wikipedia, ettersom denne siden er åpen for alle, og hvem som helst kan redigere artiklene. Selv om artiklene oppgir kildene sine, kan det være flere ledd mellom artikkelen du faktisk leser og primærkilden, og for hvert ledd kan teksten bli forandret. Tegn som masse skrivefeil, få oppdateringer, mye reklame, viser at siden ikke er til å stole på, og disse sidene bør du ikke bruke for å få informasjon. Bruk heller offisielle sider, hvor kanskje professorer har skrevet artikler.

Hovedoppgaven

Til hovedoppgaven vi skal holde på med i høst har jeg valgt å skrive om adaptsjon. Altså hvordan en historie forandrer seg fra bok til film. Jeg har begynt å lese romanen Parfymen av Patrick Suskind, og så skal jeg se filmen med samme navn etterpå. Boken er veldig spesiell, jeg har aldri lest noe lignende. Mange sier at denne boken er et kunstverk, og jeg sjønner absolutt hvor de får det fra. Boken har alt fra grusomme krimhandlinger til ironisk lattergjøring av opplysningstidens tankegang, alt sammen beskrevet med fantastiske skildringer.

Jeg gleder meg utrolig mye til å se filmen!